Ikke gjem deg bak skjermen

Skrevet av marikabnt @ 16.03.2014. 5 kommentarer

Ikke sleng dritt til andre. Ikke gjør noe du ikke trenger å gjøre. Hver eneste dag opplever folk å bli mobbet, og mange via nett, altfor mange. Jeg skjønner ikke hvorfor folk gjør det. Hva får en person ut av å skrive noe stygt til andre? Jo, det er mange som gjør det for å føle seg selv bedre og for å vite at de kan få andre til å føle seg mye verre enn det de selv gjør, men er det likevel nødvendig? Dette er ting som irriterer meg utrolig mye. Hvorfor trenger man å være slem mot andre mennesker for å føle seg bedre? arggh 

Nesten hver eneste dag ser jeg folk som rakker ned på andre på nettet. Forteller dem hvor stygg de er, hvor mislykket de er eller sier andre unødvendige og stygge ting. Er det riktig at enkelte folk skal være redd for å legge bilder ut på nettet, eller skrive noe på nettet fordi at andre misliker det? Jeg syns iallefall det er  helt feil. Helt helt feil. Folk må lære seg å tenke over at det de sier/skriver kan virke støtende på andre. Selvom du bare tuller, så kan folk tolke det på forskjellige måter. 

Noe som er enda tristere ved drittslenging eller mobbing over nett er det at hvem som helst kan skrive hva som helst, uten at noen vet hvem det er engang. De fleste som gjør dette gjemmer seg bak anonym knappen. Så enkelt er det. De skriver stadig stygge kommentarer til andre også tørr de ikke å vise hvem de er engang, feigt spør du meg. Det er utrolig mange av oss mennesker som må lære oss å tenke over det vi sier og skriver til andre. 



Hva syns dere om mobbing og drittslenging over nett? 


//Kommenter her

MÅL

Skrevet av marikabnt @ 14.03.2014. 3 kommentarer

Jeg er usikker på om jeg har skrevet noe om målene mine for 2014 her på bloggen eller om jeg har glemt det. Iallefall tenkte jeg å gjøre det nå. Jeg liker og sette mål for ting jeg vil fullføre, og hva er bedre enn den følelsen man får når man har fullført målet/målene sine? 

1. Sommerkroppen - Jeg har aldri brydd meg noe særlig om hvordan kroppen min ser ut. Det har aldri betydd noe for meg, men jeg føler meg alltid litt bedre når jeg ser litt bedre ut, hehe. Det kan jeg tenke meg mange av dere gjør også, og litt trening kan vel ikke skade? Jeg syns alle skal få lov til å ha den kroppen de vil, og jeg gjør dette bare fordi jeg vil, ikke fordi jeg føler jeg må. 

2. Bli flinkere på gitar - Musikk betyr så utrolig utrolig mye for meg. Jeg har spilt gitar i noen år, men aldri lært meg det ordentlig. Så det er en av de tingene jeg skal kunne før 2014 er over. 

3. Bli trygg på meg selv - Dette er så viktig for meg og klare. Jeg har aldri hatt særlig troen på meg selv eller vært noe trygg på meg selv, og det er noe som hindrer meg i hverdagen.



4. Blogge hele året - Jeg har merket flere ganger at jeg har blitt litt lei av å måtte sitte meg ned å blogge hver dag, men de dagene jeg ikke gjør det savner jeg det. Det er sikkert noe dere andre bloggere kjenner seg igjen i også? Uansett, jeg skal se om jeg kan klare å blogge hele 2014. Greit med noen dager uten blogging, men ikke mer enn en månede. Det er iallefall målet! 

5. Hjelpe andre mennesker - Noen av dere har vel kanskje lest innlegget mitt hvor jeg skrev at vi i Norge er heldige (her)? Jeg har lyst til å bidra med noe, og det skal jeg også. 

6. Utforske nye ting - Jeg vil bli flinkere til å gjøre ting. Istedenfor å ligge på sofaen hele dagen vil jeg heller sitte meg på en random buss som fører meg til steder hvor jeg ikke har vært før, begynne på en ny sport og rett og slett bare finne på nye ting som jeg ikke har prøvd før. Hvor gøy høres ikke det ut? 

7. Ta fler bilder - Jeg har bestemt meg for at jeg skal bruke kameraet mitt mer. Jeg har lyst å bli flink til å ta bilder og dele de med dere.



HVA ER DERES MÅL FOR 2014? 

//Kommenter her

Vi er heldige

Skrevet av marikabnt @ 04.03.2014. 6 kommentarer

NB: Advarer mot sterk video i dette innlegget. 

Vi her i Norge er heldige. Nesten altfor heldige, men er vi takknemmelig nok? Det er flere millioner av barn og voksne i andre land osm lever på små riskorn og skittent vann, som bor i hus som blir ødelagt med en gang det blir uvær, som lever i fare, men kan ikke gjøre noe med det. Små barn som jobber ræven av seg for å forsørge søskene fordi foreldrene kanskje har dødd. Her i Norge har vi alt vi trenger. Mat rent vann, klær og alt vi har behov for, men det er fortsatt ikke alle som syns det er nok. Det finnes mange tusen mennesker her i Norge som klager fordi de ikke fikk den middagen de ønsket seg eller den jakken til  4000,- på butikken. Jeg blir nesten litt trist, og jeg har innsett hvor utrolig heldig jeg faktisk er! Og det er alle dere der ute også. Vi bor i et av verdens rikeste land, vi har et sted å bo, et sted å sove og som sagt så har vi alt vi trenger for å kunne leve et liv.  Er det ingen som syns det er urettferdig? 


Vi er så mange, vi kan gjøre så mye, men det hjelper ikke bare å tenke det. Vi må gjøre det. Tenk over det. Det finnes mennesker som ikke har det halvparten så bra som oss, men vi fortsetter å klage, være utakknemmelige og ikke være fornøyd med det vi har. Tenk at maten dere kaster kanskje kunne vært en hel ukes måltid for dem. Uff, jeg får helt vondt inni meg av å tenke på det, jeg føler meg slem. Rett og slett. Vi er så bortskjemte, eller iallefall de fleste av oss. 

I andre land, som for eksempel i Afrika, der dør det et barn hvert 5 sekund av sult. Foreldrene mister noe av sine kjæreste, om de ikke allerede har gått bort selv.  Jeg får verdens største klump inni meg. Vi blir tatt godt vare på. Vi har foreldre som har passet på oss siden vi var små barn, og de fortsetter å passe på oss når vi vokser. Vi får alt det vi trenger, men vi setter ikke nok pris på det. 

 Ungdommer i Norge skulker skolen fordi de ikke orker, eller fordi de ikke får gjøre slik de vil. Greit nok, alle har nok tider der vi kunne ønske skolen bare hadde forsvunnet , tro meg, det vet jeg godt fordi jeg selv er ungdom og har tenkt den tanken mange ganger, men samtidig har jeg begynt å tenke på barn i andre land som ikke får gå på skolen, fordi de ikke har penger eller bare fordi de må være hjemme å hjelpe til. De har gjerne søsken de må ta vare på og forsørge. Men skal jeg si hva som er det aller verste? De barna, de smiler alikevel, mens vi andre klager fordi vi har for tung skolesekk, fordi vi er sliten eller fordi vi ikke vil på skolen. Men, det er helt feil. Vi må lære oss å skjønne hvor heldige vi er, og slutte å være så bortskjemte. 

jeg mener ikke at alle i Norge har masse penger osv. Og jeg sier ikke at alle klager og er utakknemmelig, bare sånn at det er sagt :)  

Vi er personer fra Norge, et av verdens rikeste land og det skal vi være stolt over. Vi må være glad for det vi har. Vi kan hjelpe de som trenger hjelp fra oss. Vi kan selvfølgelig ikke gi de alt, men vi kan gi de noe. -Penger, klær, hva som helst hjelper. Vi kan gi mer. 


Folk sier det er tanken som teller, men er det egentlig det?  

 

//Kommenter her

Å godta seg selv

Skrevet av marikabnt @ 02.03.2014. 8 kommentarer

Dette med å godta seg selv kan være utrolig vanskelig. For noen år siden likte jeg ikke det jeg så i speilet. Jeg likte ikke hvordan jeg så ut eller hvordan kroppen min var. Jeg ble mobbet når jeg var yngre fordi jeg var så tynn, og det gjorde at jeg rett og slett syns det var vanskelig å godta meg selv. Dette gjorde noe med meg som fikk meg til å føle meg usikker på meg selv og jeg tror det er en stor del av grunnen til at jeg fortsatt er usikker og sjenert den dag idag. Jeg følte lenge at jeg ikke var verdt like mye som alle andre og at jeg ikke fortjente å være glad. 

Men, jeg lærte meg å se framover, og ikke bry meg om de andre som ikke likte hvem jeg var. Jeg lærte meg å være fornøyd med hvordan jeg så ut. Greit nok, jeg har langt ifra det vakreste utseendet, men samtidig så er jeg jo ikke verdens styggeste heller. Som alle sier så er alle menneskar fine på hver sin måte. Det er noe jeg syns alle burde tenke på. Det er altfor mange den dag idag som sliter med å godta seg selv. Det er utrolig trist, men samtidig så skjønner jeg det godt. I dagens samfunn er det jo ikke lov til å føle seg fin og om du lærer å godta deg selv så slenger andre bare drit til deg fordi de mener du er selvoptatt og overlegen. Men det er jo ikke riktig, ikke i det hele tatt!

 

Det jeg prøver å si er at om det noen gang er noen som baksnakker deg eller forteller deg at du er midre verdt så må du aldri tro på dem. De sier det bare fordi de selv trenger å føle seg bedre, de drar andre ned for å selv komme seg lengre opp. Det kan være utrolig vanskelig til tider, men for hver gang blir du sterkere, og du får mer energi og mot til å ta tilbake. Jeg vet veldig godt hvor vanskelig det er å fortelle seg selv at du er fin, men du forstår det til slutt. 

Jeg mener ikke at dere skal gå å rakke ned på alle andre fordi dere skal bevise at dere har godtatt dere selv. Tenk dere godt om før dere sier noe stygt til andre. Det er så mye lettere å si noe fint om andre, bare et smil hjelper. Et lite smil, tenk dere, hvor vanskelig kan det være? Vær også takknemmelig for at dere er nettopp sånn som dere er. Sett pris på dere selv, vennene deres, familien din og andre rundt dere, så føler dere dere mye bedre med en gang i tillegg til at dere kanskje har gjort dagen bedre for en annen. 

Hvis jeg beskriver meg selv med tre positive ord vil det være;  morsom (liker jeg å tro iallefall), glad, omtenksom 
Nå er det din tur! Kommenter tre positive ting om deg selv  

//Kommenter her

JEG KLARER IKKE

Skrevet av marikabnt @ 06.01.2014. 8 kommentarer

Jeg har vært usikker på om jeg skal poste dette innlegget på bloggen, hvor faktisk hvem som helst kan lese det, men jeg trenger å få ut tankene mine, og tenkte bloggen var et bra sted. Samtidig vil jeg takke dere for de fantastisk fine kommentarene jeg får av dere. De sitter jeg virkelig pris på 


Jeg tenker mye, altfor mye. Jeg sliter. Trist, lei, irritert, sint, men det er for vanskelig å fortelle noen hva jeg føler. Det funker liksom ikke. Jeg klarer det ikke. Hvordan går det med meg? For å være helt ærlig så går det ikke så veldig bra. Jeg oppfører meg som om alt er bra når det er andre folk rundt meg, men de gangene jeg er alene, som for eksempel om kvelden når jeg skal legge meg kjennes det ut som verdens undergang, uten at jeg alltid vet hvorfor. 
Jeg er en sjenert jente, med dårlig selvtillit, og dette ødelegger hverdagen min. Hver dag gruer jeg meg til å gå på skolen, av mange grunner. -Jeg er redd for å måtte gjøre ting som jeg ikke tør, eller klarer, jeg er redd for å få spørsmål fra læreren som gjør at jeg må snakke høyt for klassen min. Jeg sliter med å forstå fagene og oppgavene fordi jeg er nødt til å konsentrere meg om å slappe av.  Som sagt så er jeg ganske sjenert, noe som gjør at jeg ikke snakker noe særlig mye, men jeg vil. Jeg klarer bare ikke. Jeg føler meg ofte utenfor, men det er jo bare min egen feil, er det ikke? Det er jeg som ikke klarer å åpne munnen og fortelle de andre hva jeg mener og syns. Det tar knekken på meg. 



Jeg tør ikke. Jeg vil ikke. Jeg klarer ikke. Jeg er ikke flink nok. Dette er noen av tankene som går gjennom hodet mitt hver dag, og jeg kunne gjort hva som helst for å få de bort. Jeg er lei av å smile uten grunn og late som at jeg har det bra når jeg ikke har det. Men hvordan kan jeg gjøre noe med det når jeg ikke selv skjønner hvorfor jeg har det sånn? Jeg har fått hjelp, det har jeg, men jeg er usikker på om det faktisk vil hjelpe. Jeg har snakket med skolerådgiveren en stund, og skal snart begynne å gå til en psykolog, men hvordan kan det hjelpe meg når jeg ikke klarer å fortelle hva som er galt, når jeg ikke engang vet om jeg tør?

For å være helt ærlig så vet jeg egentlig ikke hva jeg skal gjøre, eller hvor jeg skal gjøre av meg. Det er vondt å si det, men innimellom kunne jeg ønske jeg ikke eksisterte. Alt hadde vel vært lettere da? Jeg blir så skuffet over meg selv. Beklager å si det, men jeg er jævlig lei nå. Jeg er redd, redd for hva som kommer til å skje og hvordan framtiden min kommer til å bli om jeg ikke tørr å snakke med noen eller klarer å gjøre det bra på skolen. Det er SÅ mye jeg ønsker meg, men det jeg ønsker meg mest er en vanlig hverdag hvor jeg kan være den jenten jeg pleide å være. 

Ikke misforstå meg feil, jeg har verdens herligste klasse, verdens beste venner og verdens beste familie, men det er ikke alltid like lett å vise hva jeg føler til andre, men sånn er det bare. Jeg kommer til å bli bedre, en gang, men bare ikke nå. Da skal jeg smile så mye at alle vil legge merke til det og klare å være meg selv, noe som er litt vanskelig nå. 

-Marika
 

//Kommenter her
hits